Planer

Generell informasjon om planlegging og plantyper.

Virksomhet Teknisk har ansvar for planlegging og utvikling av kommunens fysiske miljø gjennom overordnede planer, strategier for areal- og transportplanlegging og regulerings- og bebyggelsesplaner. Planlegging skal legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet.

Virksomheten behandler, utarbeider og forvalter arealplaner i hht Plan- og bygningsloven. I tillegg utarbeides temaplaner, analyser og veiledningsmateriell. Ulike plantyper Den enkelte eiendommen kan være berørt av flere plantyper. Ved motstrid gjelder den sist vedtatte planen foran eldre planer.

Kommuneplan
Kommuneplanens arealdel er en del av kommunens langsiktige planlegging. Den skal samordne viktige behov for vern og utbygging, slik at det blir lettere å utarbeide mer detaljerte planer og raskere å fatte beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk. Kommuneplanens arealdel fastlegger rammer for arealbruken i kommunen. Kommuneplanens arealdel er rettslig bindende for alle arbeid og tiltak som omfattes av loven. Det betyr at grunneiere, rettighetshavere og myndighetene er juridisk bundet av planen Kommunedelplan En kommunedelplan er - som en kommuneplan - en overordnet plan, men på et noe mer detaljert nivå. En kommunedelplan kan for eksempel være en mer detaljert utdyping for et geografisk område eller et bestemt tema med tilhørende kartdel med bestemmelser.

Reguleringsplan
En reguleringsplan er en detaljplan med tilhørende bestemmelser som regulerer utnytting og vern av grunn, vassdrag, sjøområder, bebyggelse og det ytre miljø i bestemte områder i en kommune. Hensikten med reguleringsplan er å fastsette mer i detalj hvordan grunnen innenfor planens begrensningslinje skal nyttes eller vernes. Reguleringsplan er også i mange tilfelle nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, herunder ved eventuell ekspropriasjon. En reguleringsplan kan omfatte ett eller flere formål (jf plan og bygningslovens § 25), og den består av et plankart - som regel med tilhørende bestemmelser. En reguleringsplan kan utformes som en detaljreguleringsplan, der kommunen etter søknad kan gi dele- og byggetillatelser med direkte henvisning til reguleringsplanen. Alternativt kan den utformes som en forenklet reguleringsplan (flatereguleringsplan) der man må utarbeide og få behandlet en bebyggelsesplan før dele- og byggetillatelser kan gis. Flatereguleringsplaner benyttes primært der man ennå ikke har avklart detaljutformingen av et prosjekt, f.eks. et byggefelt.

Boligbyggeprogram
Boligbyggeprogram er en detaljplan for enkle utbyggingssituasjoner eller for en ytterligere detaljering av en reguleringsplan. Planen baserer seg normalt på et byggeprosjekt. En bebyggelsesplan er hjemlet i kommuneplan eller reguleringsplan. Bebyggelsesplan skiller seg fra reguleringsplan ved at den som regel inneholder mer detaljerte bestemmelser om utforming av bebyggelse og anlegg, samt ved at den normalt vedtas med endelig rettsvirkning av bygningsrådet. Boligbyggeprogrammet har samme rettsvirkning som en reguleringsplan. Kravet om entydighet gjelder derfor på samme måte som for reguleringsplan.

Klima- og energiplan

Råde kommune har vedtatt temaplan for klima og energi med en handlingsplan. Sakens dokumenter:

Klima- og energiplan (PDF, 10 MB)

Klima- og energihandlingsplan (PDF, 7 MB)

Sakfremlegg og vedtak (PDF, 906 kB)

 

Finner du ikke det du leter etter?

Sist endret 22.09.2014
Nyttig å vite om oss (1)