Allemannsretten

Formålet med friluftsloven er å verne friluftslivets naturgrunnlag, og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold med videre, i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. (Friluftsloven § 1)

Allemannsretten er en del av friluftsloven. Rettigheten regnes som et gratis fellesgode, og en del av vår kulturarv. Allemannsretten er en samlebetegnelse på rettighetene vi har til fri bruk av naturen.

Friluftsloven setter også noen krav til de som benytter allemannsretten. Kravene kalles ofte for allemannspliktene, eller hensynsreglen, og bygger på det som tradisjonelt ansees som god ferdselskultur.

Friluftsloven pålegger at:

Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade.

Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.

Det betyr at når du benytter deg av allemannsretten, skal du opptre hensynsfullt og varsomt. Ferdsel, opphold, og høsting må skje på en måte som ikke forstyrrer dyrelivet, ødelegger naturen, eller på annen måte setter varig spor (se punkt om sporløs ferdsel).

Du må ta også hensyn til de andre brukere av naturen, - de som allerede er der, og de som kommer etter deg, grunneiere, og de som har sin næring i naturen.

Vær også oppmerksom på at;

Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe.

De som for eksempel utsetter eiendommen (inkludert naturen) for skade, hærverk, forsøpling eller liknende kan risikere å bli vist bort. Dette gjelder uansett om det gjøres av uvitenhet, eller med viten og vilje.

Hva er innmark, og hva er utmark?

For å vite hvor du kan, og ikke kan ferdes eller oppholde deg, må du finne ut om området er innmark eller utmark. Allemannsretten gjelder som regel ikke på områder som er innmark, men i utmark har alle de samme mulighetene til å ferdsel og opphold. Det er derfor viktig å kjenne til forskjellen på innmark og utmark.

Enkelt forklart er innmark områder som gårdsplass, hustomt (privat sone), hage, industriområder, dyrket mark og liknende areal, hvor allmenn ferdsel vil være til bry for den som har bruksrett, eller eier grunnen.

I strandsonen er ofte den viktigste kategorien innmark arealet rundt hytter og hus. Kun den «private sonen» rundt hytter og hus er innmark, og ikke hele tomten.

Utmark er alt som ikke er innmark, og omfatter det meste av skog, fjell, myr og strand. Allemannsretten gjelder i utmark. Allemannsretten gjelder for alle. Bruk av allemannsretten skal være gratis.

Allemannsretten gir frihet under ansvar. Den som benytter seg av allemannsretten og ferdes i andres utmark må vise hensyn. Du skal ikke skade naturen og du må ta hensyn til dyrelivet i området. Bruk av utmark skal ikke være til urimelig sjenanse eller plage for andre turgåere, brukere, eller grunneier.

• Norsk Friluftslivs film om allemannsretten
• Miljødirektoratets spørsmål og svar om allemannsretten 
• Film om innmark: Ikke tråkk i salaten

Kommunes mulighet til uttalelse ved usikkerhet om innmark/ utmark 

For at allemannsretten skal gjelde må området være utmark. Når man er ute på tur, er det ikke alltid like enkelt å vite om området er utmark eller innmark, og hvor man har lov til å ferdes. Grunneiere er heller ikke alltid sikre på når de kan forby allmenheten tilgang, eller når dette ikke er tillatt etter friluftsloven. 

Ulovlige hindringer

Det er ikke lov til å sette opp et skilt, eller på andre måter forby ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt etter friluftsloven. Gjerder, forbudsskilt, eller andre hindringer i utmark vil derfor ikke være tillatt, med mindre det er hjemmel (tillat etter lov) for det, og gitt tillatelse for eksempel fra kommunen.

Hvis du er i tvil om hvor allemannsretten gir deg rett til fri ferdsel, eller du støter på hindringer i utmark, bør du henvende deg til kommunen. Ved usikkerhet om et område er utmark eller innmark kan både grunneiere og turgåere be om en uttalelse fra kommunen.

• Kommunen sitt ansvar for allemannsretten – Se under; Uttalelse om tvilsspørsmål
• Friluftsloven § 20.(Uttalelse om tvilsspørsmål)
• Friluftsloven § 40.(Stansing, fjerning av ulovlige byggverk, tvangsmulkt m.v.)

Vis hensyn til natur, andre brukere av allemannsretten, og grunneiere

Allemannsretten består av retten til ferdsel, opphold og høsting i utmark.

Dette betyr at du, i utmark, kan:

• ferdes fritt til fots og på ski
• ri eller sykle på stier og veier
• bade, padle, ro og bruke seilbåt
• raste og overnatte
• plukke bær, sopp og blomster
• fiske fritt etter saltvannsfisk.

Ferdselsrett

Alle har ferdselsrett til fots i utmark. Dette gjelder også i strandsonen langs sjøen. I utmarka kan du ferdes hele året, og det er ingen tidsbegrensninger. (Ferdsel i utmark med sykkel eller hest er begrenset til å følge eksisterende veier og stier).

Det er normalt ikke ferdselsrett på innmark. Men, du kan, hele året, gå tur på veier og stier, som ligger i innmark, hvis du holder avstand til gårdsplass/ -tun, hus- og hyttetomter (private sonen), og liknende.

Det er ferdselsrett på privat vei som leder til utmark så lenge ferdselen ikke utgjør en betydelig ulempe for grunneier, og at den kan skje uten å passere gjennom gårdsplass eller over hustomt (private sonen).

Oppholdsrett

Oppholdsretten er en del av allemannsretten, sammen med ferdselsretten og høstingsretten. I utmark kan du derfor stoppe, raste og hvile stort sett der du vil. Solbading (å sole seg) regnes også som rasting, uansett om dette skjer på en strand som er tilrettelagt, eller på svaberg og i mer naturlige omgivelser.

Du kan telte i utmark i inntil 2 døgn på samme sted, uten at du trenger grunneiers samtykke. Teltet må være minst 150 meter fra nærmeste bebodde hus eller hytte, og ikke forstyrre beboernes ro og fred.

Husk at opphold kan medføre større slitasje på området og mer forstyrrelse av dyrelivet, enn om du bare går forbi. I den tradisjonelle ferdselskulturen ligger det at man skal handle i samsvar med friluftslovens formål, som blant annet er å verne friluftslivets miljøgrunnlag, ved å opptre mest mulig i pakt og samsvar med naturen.

Friluftsloven setter noe strengere krav ved opphold, enn om du bare passerer. Hvis du velger å slå deg ned (ta opphold) i et område må det skje uten at det er til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Utilbørlig fortrengsel eller ulempe er en skjønnsmessig avveining mellom grunneierens interesser og allmennhetens/ andres interesser. Det stilles ganske strenge krav til hva som er fortrengsel eller ulempe, det er ikke nok at opphold vil virke sjenerende. Ved bruk av alminnelig folkeskikk vil man komme langt.

Høstingsrett

I utmark kan du plukke:

• bær
• sopp, og blomster, så lenge bestanden ikke er truet
• ville nøtter som spises på stedet.

Du kan ta med deg mindre mengder "naturprodukter av liten eller ingen verdi," som for eksempel en stein, skjell, tang eller døde trær og røtter du finner i naturen, - for pynt, eller for å lage noe av.

Med stang eller handsnøre kan du fiske etter saltvannsfisk hele året – både fra båt og land. Du kan fiske fra land i utmark, og fra områder som er åpne for alminnelig ferdsel, som for eksempel åpen kai eller offentlig molo. For å fiske fra private brygger trengs tillatelse fra eier.

Vær oppmerksom på at det er forbudt å fiske etter torsk i Oslofjorden, hele året. Hvis du likevel skulle få torsk når du fisker, må du ta den forsiktig av kroken og slippe den tilbake i sjøen.

Bestemmelser for fiske i Østfold

Sporløs ferdsel

Sporløs ferdsel er en norm alle bør prøve å etterleve ved besøk og opphold i naturen. Med sporløs ferdsel menes; at det ikke kan høres at du er der, og det kan ikke sees at du har vært der. På den måten kan både du og mange fremtidige generasjoner få naturopplevelser for livet.

I praksis betyr dette at du må:

• Rydd opp etter deg! Alt du bringer med deg ut i naturen, skal du også ta med tilbake. Du skal forlate området slik du selv ville kommet til det - og kanskje helst enda litt bedre enn det var da du kom.
• Vis hensyn til natur- og kulturverdier. Vær varsom med naturen, - unngå å forstyrre dyrelivet, ikke dra opp planter med røtter, brekk av greiner eller kutt i levende trær. Det er ikke lov til å skade eller ødelegge natur eller kulturminner.
• Vis hensyn til andre som benytter seg av allemannsretten. Det er plass til alle, og man kommer langt med normal folkeskikk.
• Vis hensyn til beboer og grunneiers interesser. Respekter den private sonen rundt hytter og boliger nær utmark.

Digitalt friluftskurs i sporløs ferdsel (turistforeningen.no)

Filmer om sporløs ferdsel:

• Ikke hugg ned friske trær
• Ikke påfør alle i skogen tinnitus
• Ikke bæsj på stien

Bål

Det er generelt bålforbud i perioden 15. april – 15. september. OBS! Engangsgrill regnes som bål. Den som tenner bål, er ansvarlig for at dette skjer på en forsvarlig måte som ikke skader naturen. Ikke tenn bålet, eller sett engangsgrillen på fjell eller svaberg da dette kan gi varige merker, og berget kan sprekke.

Begrensninger av allemannsretten

Vær oppmerksom på at det kan være egne bestemmelser for vern av spesielle områder, eller begrensninger knyttet til forskjellige årstider. Disse begrensningene og bestemmelsen må følges, selv om det kan være til hinder for utøvelse av allemannsretten. Sett deg inn i bestemmelsen som gjelder for områdene du ønsker å besøke.

Mer om verneområdene i Norge finner du på Norges verneområder