Hva kan man se og gjøre

Råde kunstforening og Tomb videregående skole har samarbeidet om å etablere en kunststi med utgangspunkt fra Galleriet på Tomb. Kunstverkene er plassert i parkanlegget rundt skolen, slik at stien ender tilbake til Galleriet. Alle kunstverkene inneholder tema med lokal tilknytning.

Prosjektet er støttet av Råde kommune, Sparebank1stiftelsen, Viken kunstforeninger, Sulland fond og Spleis. I tillegg har Karlshus Bruk, Råde Graveservice, Skåra stenindustri og Tomb videregående skole bidratt med materiell og praktisk gjennomføring av prosjektet.

Kart og informasjon om kunststien: Tomb kunststi — Råde kunstforening (raadekunstforening.com)

Råde kirke ligger på raet mellom Vansjø i nord og Skinnerflo i sør, med storslått utsyn mot sør og vest. Kirken er én av flere middelalderkirker i stein i området og stammer trolig fra 1100-tallet. (Kirkens 800-årsjubileum ble feiret 1985). I Råde kirke er det plass til 230 personer.

Tomb kirke, slik den står i dag, ble oppført i 1869. Den ligger omkranset av det som er igjen av en vakker eikelund. Tomb kirke tilhørte herregården Tomb fram til 1936. Det året kjøpte Råde kommune gården og med det også kirken. I Tomb kirke er det plass til 230 personer.

Steinringene på Lundeby har vært kjent i lang tid. Helt fra 1500-tallet har mennesker på gjennomreise brukt sirklene av reiste steiner til å orientere seg i landskapet. Kanskje gjorde middelalderens pilegrimer det også?

Hvis du går pilegrimsleden gjennom Råde i retning Trondheim, er Lundeby et av 6 gravfelt langs veien. Råde er en kommune som er rik på kulturminner, og det totale antallet er mye større enn de feltene som ligger langs veien. Lundeby har noen av de tydeligste sirklene, hvor den største har hele 13 reiste steiner. Gravene ble undersøkt i 1869. Hva arkeologene fant kan du lese på skiltet som står på lokaliteten. Hvis du følger stien sørover fra steinringene, kommer du til et stort gravfelt med tydelig markerte rundhauger.

Råde Bygdetun ligger sentralt til i Karlshus sentrum og består av følgende bygninger;

• Augebergstua, svalgangstue fra ca. 1770
• "Kjona", gammel lintørke fra slutten av 1800-tallet
• Tømmerlåven fra begynnelsen av 1800-tallet
• Teltebua fra 1790 (Råde forsvarsmuseum) 

Bygdetunet har over 500 gjenstander fra lokal gårdsdrift de siste hundre årene og en permanent utstilling av Anne Hissingbys linsamling som gir oss et godt innblikk i arbeidsprosessen med tilvirking av lintøy. Samlingen omfatter både råmateriale, ulike tilvirkingsredskaper, vev og ferdige produkt. Samlingen er plassert i 2. etg. i Teltebua.

Råde Bygdetun er åpent for publikum en periode på sommerstid, markedsdagen og bygdedagen.

Råde Forsvarsmuséum i "Teltebua" er bygd opp av Råde Forsvarsforening. Muséet inneholder en samling som skal gi et lite innblikk i det norske forsvars historie. Gjennom utstilling, bilder og beskrivelse prøver en å vise situasjonen under krigen 1940-45, og hvordan bygdas folk var involvert. For eksempel vises i et "tablå" en milorg-mann som pakker opp en container som nettopp er mottatt i flyslipp. Man har lagt vekt på at muséet skal ha lokal tilknytning.

Med sitt særegne kystmiljø ble Saltholmen i 1997 kåret til Råde kommunes utvalgte kulturminne. Stedet er i dag kommunens mest populære badeplass.

Vil du bli kjent med Rådes vakre kyststripe, så er heftet "Vandring fra Saltholmen til Agnes", utarbeidet av Råde Bondelag og Råde Historielag, til salgs i Råde bok og foto.

Litt om Saltholmens historie og naturfenomen

Saltnes har en spennende historie knyttet til kystkulturen og attraktive naturkvaliteter. Spor i svabergene vitner om at stedet har vært en sentral plass for Rådes innbyggere opp gjennom tidene. De små hvite fiskebuene fra århundreskiftet ble etablert i en tid da holmen var sentrum for strandsitterne, fiske, hvalfangst, redskapstilvirkning og saltutvinning, slik stedsnavnet vitner om. I dag fungerer sjøbodene som fritidshus. 

Ytterst på holmen har naturen opp gjennom årene laget et merkelig naturfenomen. To jettegryter med en diameter på 160-180 cm ble skapt da innlandsisen smeltet for over 1 100 år siden. Dette skjedde ved at roterende smeltevann i kombinasjon med sand og småstein slipte seg nedover i fjellet. Et annet naturfenomen er de spesielle skurestripene som man finner på holmens ytterste bergknaus, disse er også et resultat av smeltingen av isen for ca. 11 000 år siden. Steiner og blokker i ismassene ble presset ned i berget med slik kraft at stripene ble dannet.