Hva skal du bygge - konkrete byggetiltak

En driftsbygning er en bygning som er nødvendig i forbindelse med driften av en landbrukseiendom. Dette kan være bygninger for jordbruk, husdyrbruk, skogsdrift, redskapshus, hagebruk, gartneri eller pelsdyravl.

Regelverk

Driftsbygninger kan være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven og tiltaket kan betinge uttalelse etter annet lovverk. I LNF-områder er det bare tillatt å sette opp bygninger som har direkte tilknytning til landbruk eller stedbunden næring (tradisjonell landbruksvirksomhet).

Unntak fra søknadsplikten

I henhold til pbl. § 20-5 bokstav c) kan mindre frittliggende byggverk knyttet til drift av jordbruks-, skogbruks- og reindriftsområder være unntatt fra søknadsplikten. Dette gjelder mindre bygninger på inntil 15 kvm (BRA) som brukes til landbruksdriften, jf SAK 10 § 4-1 bokstav c). Typiske eksempler er vedlager og skjul for beitedyr.

Søknadsplikt

Du kan søke om tiltak etter pbl § 20-1 (tiltak uten ansvarsrett) for følgende:

• oppføring, plassering, vesentlig endring, vesentlig reparasjon eller riving av driftsbygning inntil 1000 kvm bruksareal (BRA)
• tilbygg til driftsbygning dersom bygningens totale areal inkludert tilbygget ikke overstiger 1000 kvm bruksareal (BRA).
• Ett enkelt tilbygg på inntil 50 kvm til driftsbygning også om det totale bruksarealet (BRA) overstiger 1000 kvm.

Større driftsbygninger kan du ikke søke om selv. De skal behandles etter pbl. § 20-3. Det samme gjelder bygninger for fabrikkmessig produksjon og salg.

Ved nye driftsbygninger med husdyr, skal det redegjøres for lagring og håndtering av husdyrgjødsel og evt. behov for nytt gjødsellager eller gjødselkum.

Oppføring av ny landbruksbebyggelse skal vurderes etter kommuneplanens bestemmelser § 23.13 i kommuneplanens bestemmelser vedtatt 07.12.2023.

3.1 LOKALISERING AV LANDBRUKSBEBYGGELSE (PBL § 11-11 NR. 1 OG 4)

• Ny landbruksbebyggelse tillates ikke plassert på dyrka mark der det finnes alternativ lokalisering på eiendommen.
• Plassering skal tilpasses kulturlandskapet og avklares i samsvar med naturmangfoldloven.
• Det generelle forbudet mot tiltak i pbl. § 1-8 gjelder ikke for nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag i 100-metersbeltet langs sjøen med sikte på landbruk, fiske, fangst, jf. pbl. § 11-11 første ledd nr. 4. Ny landbruksbebyggelse tillates ikke oppført innenfor 100-metersbeltet langs sjø der det finnes alternativ lokalisering på eiendommen.

Retningslinje:
Ny bebyggelse i tilknytning til gårdsanlegg bør tilpasses eksisterende bygningsmiljø. Ved prosjektering av nye bygninger bør det tas hensyn til tundannelse. Eksisterende, tradisjonelle driftsbygninger bør primært forsøkes nyttiggjort, før nye driftsbygninger oppføres.

Intern rutine

Byggesaksavdelingen vil i de fleste tilfeller oversende søknaden til landbrukskontoret for uttalelse og vurdering etter annet lovverk (jordloven, gjødselvareforskriften etc.). Dersom tiltaket innebærer endring i markslagskartet (gårdskart), så må gårdskartet oppdateres når tiltaket er ferdig. 

Søknaden

Søknad om driftsbygning må inneholde følgende:

• Søknad om tiltak uten ansvarsrett (dersom under 1000 kvm)
• Målsatt situasjonsplan
• Målsatte tegninger
• Skjema for opplysninger gitt i nabovarsel
• Gjenpart av nabovarsel
• Eventuelle nabomerknader med tiltakshavers kommentarer
• Eventuelt søknad om dispensasjon dersom tiltaket er i strid med LNF-formålet

Søknaden sendes til postmottaket.

Hva er en driftsbygning?

Begrepet driftsbygning er i denne sammenheng å forstå som et bygg som er nødvendig for den ordinære landbruksdriften av en landbrukseiendom. Dette omfatter blant annet driftsbygninger for jordbruk, husdyrbruk, seterdrift, hagebruk, gartneri, skogsdrift, pelsdyravl, reindrift og yrkesfiske.

I plan- og bygningsloven (pbl) § 11-7 punkt 5 a) er tiltak i landbruket angitt som ”nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressurser”.

Hageveksthus, siloer og landbruksverksteder regnes som driftsbygning så lenge de brukes som en del av landbruksdriften. Men brukes de for eksempel til lager av landbruksmaskiner for salg, opplag eller lignende, faller de utenfor. Husvære i forbindelse med seterdrift eller skogsdrift regnes som driftsbygning i landbruket. Disse kan ikke brukes til bolig eller fritidsbolig. Våningshus og frittliggende garasjer for privatbiler eller andre kjøretøy er ikke driftsbygning i landbruket.

Bygg for fabrikkmessig produksjon og salg er heller ikke driftsbygning i landbruket. Dersom bygget har sammenheng med landbruksproduksjon som skjer på gården, eller gårdens behov for varer og tjenester, regnes imidlertid bygget som driftsbygning. For eksempel er et potetpakkeri å anse som en driftsbygning når det brukes til å pakke poteter fra egen produksjon, men ikke om potetene som pakkes kommer fra andre. Bygg som brukes til oppstilling av hester kan være en driftsbygning, mens en ren ridehall faller utenfor begrepet.

For mer informasjon, se «Veileder til plan- og bygningsloven om bygge- og anleggstiltak i tilknytning til landbruket - Garden som ressurs.»

Bygging av våtrom krever kompetanse og bør utføres av kvalifiserte foretak. Bygging av nye våtrom kan være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.

Unntatt fra søknad

Våtrom er unntatt fra søknad ved:

Våtrom er unntatt fra søknad ved i disse tilfellene https://www.dibk.no/regelverk/sak/2/4/4-1 SAK § 4-1 bokstav e nr. 3 

Søknad med ansvar

Dersom arbeidene bryter skille mot annen bruksenhet (brannskille, lydskille) må det sendes inn søknad.

Bygging av våtrom i nybygg følger søknadsplikten for nybygg og inngår i søknadsplikten med krav om ansvarlige foretak for nybygget. Våtrom i nytt tilbygg over 50 m2 følger også søknadsplikten med krav til ansvarlige foretak.

Etablering av parkering og biloppstillingsplass på ubebygd areal må være i tråd med gjeldene arealplaner for området.

Unntatt fra søknad

Følgende tiltak er unntatt søknad:

• Intern vei på tomt
• Biloppstillingsplasser for tomtens bruk som ikke krever vesentlig terrenginngrep. Se SAK 10 §4-1, bokstav f), pkt 7.

En forutsetning for opparbeidelse av biloppstillingsplass er at ute- og oppholdsareal ivaretas.

Søknad med ansvar

Følgende tiltak krever søknad med ansvarlig foretak:

• Andre veier
• Større parkeringsplasser 
• Biloppstillingsplass/parkeringsplasser der det er nødvendig med større terrenginngrep.

Å bruksendre er å endre bruk av et rom fra en tillatt bruk til en annen. Dette kan kreve søknad og tillatelse. 

Hva er hoveddel?

Hoveddel er de delene av boligen du bruker til å bo og oppholde deg i, samt ganger og trapper mellom hoveddeler. Eksempel på rom som er hoveddel er stue, kjøkken, soverom, bad, vindfang, entré og ganger mellom disse rommene.

Hva er tilleggsdel?

Tilleggsdel er andre deler av boligen som ikke er egnet som oppholdsrom, som for eksempel bod og oppbevaringsrom.

Når må du søke om bruksendring?

Du må søke kommunen om tillatelse til bruksendring når:

• Et byggverk skal tas i bruk til noe annet enn det byggverket opprinnelig var godkjent for eller lovlig brukt til. Tilsvarende gjelder for tilrettelegging for annen bruk. 
• Du skal ta i bruk bod eller vaskerom og endre til soverom, stue eller liknende (endre fra tilleggsdel til hoveddel) innenfor eksisterende boenhet (enebolig, rekkehus eller leilighet).
• Du vil endre bruk av arealer utendørs, som for eksempel ved endring av parkeringsarealer til uteopphold- og servering.
• Bruksendringen kan være varig eller midlertidig.

Søke selv

Du kan søke selv dersom du skal ta i bruk bod eller vaskerom og endre til soverom, stue eller liknende (endre fra tilleggsdel til hoveddel) innenfor eksisterende leilighet. Dette forutsetter at du ikke utfører søknadspliktige tiltak i bærende konstruksjoner, ved for eksempel å senke gulv i kjeller.

Når du gjør innvendige endringer internt i egen bolig, trenger du ikke varsle naboene. Hvis du søker selv, er du selv ansvarlig for at alle byggeregler blir fulgt.  Søk om bruksendring.

Søke med hjelp av fagfolk

Du må få hjelp til søknaden om bruksendring når du skal:

• Etablere en ny selvstendig boenhet i boligen din, for eksempel til utleie.
• Endre bruken for eksempel fra kontor til bolig eller fra bolig til forretning.
• Endre bærende konstruksjoner, for eksempel senke gulv i kjeller, heve tak eller flytte bærevegger.

Direktoratet for byggkvalitet har også en god informasjonsside der du kan få svar på spørsmål du måtte ha om bruksendring i boligen din. 

Hovedregelen er at det er ikke lov med utvidelse eller etablering av brygger. Men hvis tiltaket fører til en forbedring for allmennheten, vil det være mulig å søke om dispensasjon for tiltaket. Det kan for eksempel være samling av flere enkeltbrygger til ett fellesanlegg.

• Kommuneplanens bestemmelser om brygge
• Unntatt søknadsplikten
• Søknadsplikt
• Dispensasjon
• Hvem kan søke?
• Krav til søknad
• Ålegress og bløtbunnområder
• Grenser i sjø
• Slik søker du

I tillegg til søknad om dispensasjon, kreves vanlig søknad om byggetillatelse. Mange steder er det registrert viktige naturtyper eller arter. På slike steder tillater vi normalt ikke utvidelser av bryggeanlegg eller mudring. 

Kommuneplanens bestemmelser om brygge

Med brygge menes i denne sammenheng mindre konstruksjon ut i sjø/elv/innlandsvann til båtadkomst og fortøyning, med tilhørende landfeste og bunnforankring. Les mer om bestemmelser og retningslinjer her.

Unntatt søknadsplikt

Kun ordinært vedlikehold av eksisterende godkjente brygger er unntatt søknadsplikt. Reparasjon som omfatter mindre enn 50 % av den totale bryggen kan være unntatt søknadsplikt. Skifte av materialvalg eller endring av utforming vil i de fleste tilfeller utløse søknadsplikt.

Søknadsplikt

Oppføring av nye brygger, riving, endring og vesentlig reparasjon er søknadspliktig etter pbl. § 20-1. Søknadsplikten gjelder også terrengendringer og konstruksjoner i sjø. Søknad må i utgangspunktet fremmes av en ansvarlig søker som erklærer ansvarsrett for søknaden. Det må sendes inn signert og datert erklæring om ansvarsrett og gjennomføringsplan. Blanketter finnes på www.dibk.no. Mindre private brygger og utskifting av deler av flytebrygger kan omsøkes som tiltak uten ansvarsrett.

Dispensasjon

Dersom tiltaket er i strid med kommuneplanens bestemmelser må det i tillegg søkes om dispensasjon jf. pbl. § 19-1. Søknaden må begrunnes og kan skrives i brevs form. Vi har ikke egne blanketter for dispensasjonssøknader, men en dispensasjonssøknad skal nabovarsles. Kommunen kan vurdere å gi dispensasjon dersom tiltaket fører til en forbedring for allmennheten, jf. retningslinjene over.

Hvem kan søke?

Søknad om brygge kan fremmes av tiltakshaver, dvs. eiendommens eier(e). Med dette menes den (eller de) som er registrert som hjemmelshaver i grunnboka hos Statens kartverk, tinglysningen. Ved sameie må alle eiere stå bak søknaden. Dersom andre enn eiendommens hjemmelshaver opptrer som søker må det framlegges skriftlig fullmakt fra hjemmelshaver(e). En slik fullmakt må være datert og entydig. Unntatt fra kravet til skriftlig fullmakt er underskrifter fra advokater.

Krav til søknad

Tiltakshaver/Ansvarlig søker er ansvarlig for at søknaden inneholder alle opplysninger som er nødvendig for å vise at tiltaket oppfyller krav gitt i eller med hjemmel i pbl. jf. SAK § 12-2. For tiltak uten ansvarsrett, se blankett 5153.

• Søknad om tiltak med krav om ansvarlig foretak (blankett 5174 og blankett 5175)
• Ansvarsrett (blankett 5181)
• Gjennomføringsplan (blankett 5185)
• Målsatt situasjonsplan 
• Målsatte tegninger, plan- og snitt-tegning (hele tiltaket- også under vann)
• Vurdering av miljøkonsekvenser i sjø for naturmangfoldet, om tiltaket for eksempel berører registrerte bløtbunnsområder og/eller ålegressforekomster.
• Opplysninger gitt i nabovarsel (blankett 5155)
• Kvittering for nabovarsel (blankett 5156)
• Eventuelle nabomerknader med dine kommentarer
• Eventuelt søknad om dispensasjon (i brevs form)

Det må fremkomme hva bryggen skal brukes til – om det er til bading, adkomst, ilandstigning og/eller brygge til fortøyning av båter. Antall båtplasser skal oppgis. Antall båtplasser skal ikke øke som følge av tiltaket med mindre dette fremkommer i søknaden og blir godkjent av kommunen. Tegningene må vise hele tiltaket – også den delen som ligger under vann. Dette fordi kommunen skal vurdere hvilke konsekvenser tiltaket kan få for miljøforholdene på sjøbunnen.

Søknaden sendes til postmottak@rade.kommune.no.

Ålegress og bløtbunnområder

Utvidelser av brygger og etablering av sjøledninger bør unngås der det er registrert viktige marine naturtyper som f. eks ålegress og bløtbunnsområder. Under finner du informasjon om disse naturtypene:

Grenser i sjø

Ved tvil om grenser i sjø på eiendommen din eller generell informasjon om eiendomsrett i sjø, kan du ta kontakt med geodata- og oppmålingsenheten i kommunen for veiledning.

Slik søker du

Slik søker du

Forurensningsforskriften (ekstern lenke)

Lagring av campingvogn på bebygd eiendom er unntatt søknadsplikt. 

Unntatt fra søknad

Du kan ha campingvogn stående på boligeiendommen din uten at du må søke om dette. Når det gjelder fritidsbåt gjelder unntaket kun for lagring i vinteropplag. 

For ytterligere veiledning se SAK 10, § 4-2

Ubebygd areal i bebygde områder skal holdes i ryddig og ordentlig stand.

Kommunen kan forby lagring eller annen bruk av ubebygd areal, når det etter kommunens skjønn vil gjøre opphold eller ferdsel farlig, virke sterkt skjemmende eller være til vesentlig ulempe.

Ønsker du å dele eiendommen din (skille ut tomt), må du søke om opprettelse av ny grunneiendom. 

Informasjon om hvordan du gjør dette kan du lese mer om i denne artikkelen.

En dispensasjon er et unntak fra regelen. Hvis du ønsker å gjøre noe som bryter med plan- og bygningsloven, forskrifter til loven, kommuneplanen eller reguleringsplanen, må du søke om dispensasjon. Dispensasjonen gjelder kun for det aktuelle tiltaket. Dispensasjonen må beskrives i en begrunnet søknad som et skriftlig vedlegg.

Mer informasjon om dispensasjon.

Kommunen har egne bestemmelser om fritidsbebyggelse i forhold til størrelse, utforming og plassering. Bestemmelsene finner du i § 2.2 og 2.2 i dokumentet til kommuneplanens arealdel. 

I områder der det er vedtatt reguleringsplan, skal reguleringsplanen legges til grunn ved planlegging av tiltak.

Bestemmelsene i kommuneplanen overstyrer i utgangspunktet de generelle bestemmelsene i SAK 10 om tiltak som kan unntas søknadsplikt.

Ved tiltak på din fritidsbolig, sjekk om det du ønsker å bygge er i tråd med bestemmelsene til gjeldende reguleringsplan/ kommuneplanens arealdel. 

Skal du endre fasaden på en bygning er det flere forhold som avgjør om tiltaket er unntatt søknadsplikt eller ikke. Dette vil være forhold som blant annet eiendommens planstatus, boligens alder og tidstype.

Mer informasjon om hva som krever søknad og hva som er untatt.

Denne bygningstypen er ment for oppbevaring og lagring, og du kan i utgangspunkt oppføre dette selv. 

Definisjon

Garasje og carport er en bygning til å oppbevare kjøretøy eller fartøy i.

Bod er ofte et tilbygg til huset eller garasjen, og er beregnet for oppbevaring av for eksempel redskaper eller ved. Bod kan også være et frittstående bygg.

Uthus og lekestue er en frittliggende bygning, som ikke skal brukes til beboelse.

Anneks er vanligvis et eget frittstående bygg i tilknytning til hus eller hytte, beregnet for beboelse. Eksempler på dette kan være at man har et anneks som ekstra soverom slik at flere personer skal kunne overnatte på en bolig- eller fritidseiendom.

Funksjonelt sett kan annekset bare fungere sammen med en annen bygning ved at det ikke kan innredes eller utformes slik at det fungerer som en selvstendig boenhet.

Må du søke? Veiviser: Garasje, bod eller anneks

Krever ikke søknad

Forutsetter at tiltaket ikke bygges i strid med gjeldende bestemmelser i reguleringsplanen/ kommuneplanen, for eksempel byggegrenser eller tillatt utnyttelsesgrad (BYA).

Bod som tilbygg til bolig

Dersom boden er på inntil 15 m2 og plassert minst 4 meter fra eiendomsgrensen, trenger du ikke søke. 

Garasje, carport, uthus, lekestue og lignende frittliggende bygg

For at disse byggene skal være fritatt fra søknadsplikten, må den tilfredsstille følgende krav:

• Ikke ha et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på over 50 m2.
• Mønehøyden kan ikke være over 4.0 m og gesimshøyde ikke over 3,0 m.
• Kun oppføres i en etasje
• Ikke underbygges med kjeller
• Ikke nærmere enn 1,0 m fra nabogrensen eller annen bygning på eiendommen
• Må ikke plasseres over ledninger i grunnen
• Kan ikke benyttes til varig opphold

Oppføring av carport som tilbygg til bolig følger bestemmelsen om tilbygg i SAK10 § 4-1 dersom det ikke blir større enn 15 kvm BRA.

For ytterligere veiledning se SAK 10, § 4-1 

Krever søknad

Frittliggende garasje/uthus/bod

Garasje/uthus/bod med grunnflate inntil 50 m2, med mønehøyde over 4 meter,  men ikke høyere enn 5 meter, er søknadspliktig og kan utføres av eier som tiltakshaver. Mot nabo må avstanden til nabogrense være minst 1 meter. Avstand til annen bygning på egen eiendom må også være 1 meter.

Du kan også søke selv hvis det du skal bygge er en garasje/uthus/bod inntil 70 m2, og bygningen er maks én etasje høy og ingen skal bo eller sove i bygningen.  Avstanden må her være minst 4 meter til nabogrensen.

Søknaden skal inneholde:

• Søknadsskjema (tiltak uten ansvarsrett)
• Situasjonskart (hvor plassering er tegnet inn og målsatt)
• Tegninger (Fasade- plan- og snittegning)
• Dokumentasjon på utført nabovarsling

Du må søke dispensasjon når:

• Tiltaket skal ligge nærmere sjø enn fastsatt byggegrense innenfor 100-metersbeltet langs sjø.
• Tiltaket skal ligge på et areal som i kartet vist som LNF (landbruk- natur og friluftsområde), og ikke merket som spredt boligbebyggelse i LNF i kommuneplankartet.

Søke med hjelp av fagfolk

Du må søke med hjelp av fagfolk dersom bygningen er over 70 kvm og/eller inneholder kjøkken og wc/bad og/eller skal benyttes til overnatting.

Anneks er et bygg som krever søknad med hjelp av fagfolk, da dette er en bygning som brukes til overnatting.

Søknaden må utformes av et firma som har kompetanse til å gjennomføre en søknadsprosess (ansvarlig søker). Det kan for eksempel være en byggmester, entreprenør eller arkitekt.
Du kan søke selv som selvbygger. Les mer om å søke selv som selvbygger her. 

Sjekk planer og bestemmelser

Husk at du selv har ansvar for å sjekke at det du skal bygge ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Dette kan også påvirke om du må søke eller ikke

Når bygget er ferdig

Selv om du bygger uten å søke, skal kommunen ha beskjed om at bygget er ferdig. Send kommunen en ferdigattest.

Det er stor variasjon i materialbruk, høydeforskjeller og krav til utførelse og eventuelt søknad av gjerder, levegger og støttemurer.

Definisjoner

Gjerde er innhegning med enkle, lette konstruksjoner som skal hindre ferdsel, for eksempel flettverksgjerde eller andre gjerder som ikke er tette. 

Levegg er tett skjerm/ konstruksjon som skal hindre innsyn, skjerme mot støy, vind, lyd eller lignende. Levegg kan ha høyde inntil 1,8 meter målt fra terreng.

Støyskjerm er en tett skjerm som begrenser innsyn og støy og gir ly for vind. Støyskjermen er ofte noe lengre enn en levegg og med lyddempende materialer.

Gjerde og levegg

Når du skal sette opp gjerde eller levegg er det tre kategorier som er aktuelle. Disse kan du lese mer om i SAK 10 § 4-1 bokstav e.

Må du søke?

Du trenger ikke søke om å få oppføre et gjerde dersom:

• Gjerdet har en makshøyde på 1,5 meter fra terreng i nabogrensen eller mot vei, hvis ikke annet er bestemt i reguleringsplan. Gjerdet kan ikke være i konflikt med kravet til frisikt.

Du trenger ikke søke om å få oppføre en levegg dersom:

• Den ligger minimum 1,0 meter fra nabogrensen, og er
• Inntil 10,0 meter lang, og
• Ikke er over 1,8 meter fra terreng

eller

• Den ligger nærmere enn 1,0 meter eller i selve grensen, og er
• Inntil 5.0 meter lang, og
• Ikke er over 1,8 meter fra terreng

Støyskjerm

En støyskjerm er en tett skjerm som begrenser innsyn og støy og gir ly for vind. Støyskjermen er ofte noe lengre enn en levegg og med lyddempende materialer.

Du trenger ikke å søke dersom leveggen/støyskjermen er inntil 1,8 meter høy og maksimum 10 meter lang, den må plasseres minst en meter fra nabogrense eller 15 meter fra midten av vegen i reguleringskartet.

Skal du bygge høyere eller bredere enn dette, må du få et profesjonelt firma til å søke for deg.

Søke selv

Gjerder, levegger og mindre støttemurer kan du søkes om selv.

Søke med hjelp av fagfolk

Større støttemurer kan utløse krav om søknad med ansvarsrett.  

Søknaden må i utgangspunktet utformes av et firma som har kompetanse til å gjennomføre en søknadsprosess (ansvarlig søker). Det kan for eksempel være en byggmester, entreprenør eller arkitekt.

Før igangsetting må nødvendig prosjektering være gjennomført.

Alle håndverkere (firma) må ha erklært ansvarsrett for sine fagområder.

Når bygget er ferdig

Selv om du bygger uten å søke, skal kommunen ha beskjed om at tiltaket er ferdig.

Etablering av ny utleie-enhet eller ny selvstendig boenhet, er søknadspliktig.

En selvstendig boenhet skal ha alle hovedfunksjoner (stue, kjøkken, soverom, bad og toalett), egen inngang og være fysisk adskilt.

En hybel er en del av en bolig, der alle beboerne deler for eksempel kjøkken og bad. En hybel kan også være en mindre del av en bolig som har en intern tilgang (trapp eller dør) med hovedenheten. Hybel er ikke definert i plan- og bygningsloven.

Både hybel og selvstendig boenhet kan leies ut dersom arealene er godkjent til boligformål.

Søke selv

Dersom du ønsker å bruke en del av din bolig som hybel, må alle oppholdsrommene i boligen være godkjent som rom for varig opphold. Hvis de ikke er godkjent, må du søke kommunen om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel.

Krav til dokumentasjon:

• Søknad uten ansvarsrett
• Snitt- tegning som viser romhøyde minimum 2,0 meter
• Plantegning som viser bruksareal og rømningsvindu i rom for varig opphold
• Redegjørelse for hva som skal gjøres av fysiske endringer

Søknadsskjema finner du her

Tekniske krav for tiltak i eksisterende bygg

Søke med hjelp av fagfolk

Dersom du ønsker å etablere en selvstendig boenhet i din egen bolig, må du søke hjelp fra fagfolk.
Søknadsskjema finner du her

Tekniske krav for tiltak i eksisterende bygg

Tekniske krav

Ved etablering av selvstendige boenheter, må boenheten tilfredsstille alle øvrige krav i lovverket til takhøyde, lys, utsyn, ventilasjon, parkering, uteareal med mer.

Plan- og bygningsloven §31-2 fjerde ledd åpner for å gi tillatelse uten å følge deler av de tekniske kravene. Det forutsetter at det foreligger en søknad om fravik med begrunnelse. Det er kun mulig å søke om fravik for boliger som er omsøkt før 1. juli 2011.

Tekniske krav til byggverk: veiledning til teknisk forskrift (TEK17).

Sjekk planer og bestemmelser

Reguleringsplan eller kommuneplanen kan ha bestemmelser som ikke tillater, eller setter begrensninger for antall boenheter på din eiendom.

Søknadsplikt for oppdeling av bolig til flere boenheter

Et mikrohus er en frittliggende boligbygning som ikke overstiger 30 kvadratmeter i verken bebyggelsesareal (BYA) eller bruksareal (BRA). Boligen kan ikke inneholde mer enn én boenhet, og kun ha én etasje. Mikrohuset må ikke på noe punkt overstige en høyde på 4,5 m over bakken.

Oppføring av et mikrohus er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1.

Søknadsprosessen

Som en del av regelendringene av 01. juli 2023, er det ikke lenger krav om ansvarsrett ved oppføring av mikrohus, så lenge boligen plasseres på allerede bebygd eiendom.

Endringen innebærer at du selv kan søke om tillatelse til å sette opp mikrohuset. Du slipper også å bruke ansvarlige foretak for å prosjektere og bygge mikrohuset.

Unntaket fra ansvarsrett gjelder ikke hvis du skal ha pipe eller skorstein i mikrohuset. Da må du ha ansvarlige foretak for å søke om tillatelse, prosjektere og oppføre mikrohuset. 

Denne forenklingen av regelverket finner du i § 3-1 bokstav e i byggesaksforskriften (SAK).

Merk: Det er heller ikke krav om obligatorisk uavhengig kontroll av fuktsikring av våtrommet og lufttettheten i mikrohus, jf. § 14-2 fjerde ledd i byggesaksforskriften.

Send søknad

Søke om oppføring av mikrohus uten ansvarsrett

Husk det må sendes nabovarsel før søknad sendes til kommunen, med mindre tiltaket ikke, eller i liten grad berører naboer og gjenboere. Det presiseres at kommunen likevel kan kreve varsling av naboer og gjenboere som ikke er varslet, dersom vi finner at vilkårene for unnlatt varsling ikke er oppfylt, jf. § 21-3 i plan- og bygningsloven.

Sjekk om du må søke om mikrohus

Nå blir det enklere å bygge mikrohus.

Hvordan bygge tilrettelagt for fremtidens miljø- og værutfordringer? Det finnes støtteordninger du kan søke når du velger bærekraftige løsninger. Denne listen er ingen fasit og er kun tenkt som veiledningsmateriale.

Les mer på våre nettsider: Miljø- og bærekraftstiltak for boligutbyggere

Mudring er forbudt, unntatt når det er gitt en tillatelse fra Råde kommune etter plan- og bygningsloven (pbl.) og Statsforvalteren etter forurensningsforskriften kap. 22. 

Mudring skal også vurderes etter følgende regelverk: 

• Kulturminneloven (Norsk Maritimt Museum)
• Naturmangfoldloven (kommunen og Fylkesmannen)
• Havne- og farvannsloven (kommunen og Kystverket)

Kommuneplanens bestemmelser

Mudring kan være søknadspliktig etter pbl. 20-1 bokstav k) vesentlig terrenginngrep. I sårbare områder skal det lite til før kommunen vurderer at tiltak er søknadspliktig som et vesentlig terrenginngrep. 

Mudring som er søknadspliktig etter pbl § 20-1 bokstav k) må fremmes av en ansvarlig søker som erklærer ansvarsrett for søknaden. Det må sendes inn signert og datert erklæring om ansvarsrett og gjennomføringsplan. Blanketter finnes på www.dibk.no. Tiltaket kan kreve dispensasjon fra pbl. § 1-8 selv om tiltaket ikke er søknadspliktig etter pbl. § 20-1.

Søknad etter plan- og bygningsloven

Mudring kan være søknadspliktig etter pbl. 20-1 bokstav k) vesentlig terrenginngrep. I sårbare områder skal det lite til før kommunen vurderer at tiltak er søknadspliktig som et vesentlig terrenginngrep. mes av en ansvarlig søker som erklærer ansvarsrett for søknaden. Det må sendes inn signert og datert erklæring om ansvarsrett og gjennomføringsplan. Blanketter finnes på www.dibk.no. Tiltaket kan kreve dispensasjon fra pbl. § 1-8 selv om tiltaket ikke er søknadspliktig etter pbl. § 20-1.

Hvem kan søke?

Søknad om mudring kan fremmes av tiltakshaver, dvs. eiendommens eier(e). Med dette menes den (eller de) som er registrert som hjemmelshaver i grunnboka hos Statens kartverk, tinglysningen. Ved sameie må alle eiere stå bak søknaden. Dersom andre enn eiendommens hjemmelshaver opptrer som søker må det framlegges skriftlig fullmakt fra hjemmelshaver(e). En slik fullmakt må være datert og entydig. Unntatt fra kravet til skriftlig fullmakt er underskrifter fra advokater.

Kravet til søknad

Tiltakshaver/Ansvarlig søker er ansvarlig for at søknaden inneholder alle opplysninger som er nødvendig for å vise at tiltaket oppfyller krav gitt i eller med hjemmel i pbl. jf. SAK § 12-2.

• Søknad om tiltak med krav om ansvarlig foretak (5174)
• Ansvarsrett (5181)
• Gjennomføringsplan (5185)
• Målsatt situasjonsplan som viser lokalitet/mudrested)
• Opplysninger gitt i nabovarsel (5155)
• Kvittering for nabovarsel (5156)
• Eventuelle nabomerknader med dine kommentarer
• Eventuelt søknad om dispensasjon (i brevs form)

Følgende må dokumenteres:

• Formålet med tiltaket
• Muddermengde – volum (areal og dybde)
• Mudremetode og avbøtende tiltak
• Deponeringsløsning
• Naturforhold (avstand til badestrand, verneområder, naturtyper etc.)

Eventuell dispensasjonssøknad fremmes i brevs form. Komplett søknad om mudring sendes til Sandefjord kommune ved postmottak@rade.kommune.no.

Forholdet mellom plan og bygningsloven og annet lovverk

Mudring skal først vurderes etter pbl. Dersom kommunen gir rammetillatelse til å gjennomføre mudring, så må søker selv sende inn søknad til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. etter forurensningsforskriften. Det er tiltakshaver/ansvarlig søkers ansvar å hente inn tillatelse til mudring etter forurensningsforskriften og evt. annet lovverk. Tillatelsene etter annet lovverk må foreligge før kommunen kan gi igangsettingstillatelse etter pbl. Vi gjør oppmerksom på at Statsforvalteren kan avslå søknad om mudring etter forurensnings-forskriften selv om kommunen har gitt rammetillatelse etter pbl. 

Hvorfor er mudring i utgangspunktet forbudt?

Mudring og dumping vil påvirke miljøet i og ved vann. Mudring kan medføre spredning av forurensing, påvirke bunnvegetasjon og forringe viktige gyte- og oppvekstområder for fisk. Det kan ta tid før tang og tare gjenoppbygger sin naturlige vekst i området hvor det er mudret. Fiskeyngel, skalldyr og annet småkryp i sjøen er avhengig av tang og tare for å overleve. Dersom tiltaket skal gjennomføres i et område med viktige naturverdier, er det stor sannsynlighet for at tiltaket vil bli avslått selv om det gjelder vedlikeholdsmudring. Mudring og dumping vil også kunne berøre kulturminner eller tekniske installasjoner på sjøbunnen og ha betydning for ferdsel til sjøs. Derfor må den som vil ta opp sedimenter fra sjøbunnen og/eller dumpe sedimenter i sjøen søke myndighetene om tillatelse til dette.

Ålegress og bløtbunnområder

Mudring bør unngås det er registrert viktige marine naturtyper som f. eks ålegress og bløtbunnsområder.

Slik søker du

Forurensningsforskriften

Hvis du skal dele opp eller slå sammen boliger, kan du ikke søke selv. Du må du søke med hjelp fra fagfolk (ansvarlig søker).

Din rolle i byggesaken er å være tiltakshaver. Det innebærer at du eier tiltaket, men at fagfolk må fylle ut søknaden for deg. Prosjektering og utførelse overlates også til fagfolk som du må engasjere og inngå avtaler med. Foretakene må erklære ansvarsrett. Hvordan du finner kvalifiserte fagfolk. 

Det kan være aktuelt å opprette et sameie, eller reseksjonere/slette et eksisterende sameie. I en seksjoneringssak fordeler man eksklusiv bruksrett til deler av bygningen og eventuelt til grun

Søknad med ansvarsrett

Det er søknadspliktig å oppføre, endre eller rehabilitere pipe/skorstein jf. pbl §20-1, f) 
Søknaden må utarbeides av et ansvarlig foretak som skal godkjennes av kommunen. Ansvarlig søker har ansvaret for at søknaden viser at tiltaket er planlagt slik at det tilfredsstiller alle krav.

Søknadskjema for dette finnes her. 

Mosseregionen interkommunale brann og redning: Montering av ildsteder

Utepeis

Utepeis kan unntas saksbehandling dersom:

• Utepeisen er frittliggende
• Plasseres minimum 3 meter fra bygning
• Plasseres minimum 4 meter fra nabogrense

Ikke søknadspliktig

Installering av ildsted unntas fra søknadsplikt.

Etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) § 2-4 foreligger det en meldeplikt til feiervesenet ved installering av ildsted. Feiervesenet er tilsynsmyndighet for skorstein og ildsteder. 

Mer informasjon om ildsted finnes her:

• Direktoratet for byggkvalitet
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
   

Mosseregionen interkommunale brann og redning (MIB) også tilgjengelig for spørsmål og veiledning.

Definisjon

Et ildsted er en ovn, peis eller peisovn for lokal oppvarming. Pipe/skorstein er røykrøret for bruk av ildstedet.

Husk at du selv har ansvar for å sjekke at det du skal rive ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Dette kan også påvirke om du må søke eller ikke.

Riving som ikke krever søknad

Riving av bygg som du ikke trenger søke om. 

• Se om tiltaket ditt er nevnt i veilederen «Dette kan du bygge uten å søke kommunen om tillatelse». Finner du tiltaket ditt i denne listen, behøver du ikke søke kommunen om å rive det.

Riving du kan søke om selv

Det du kan søke om selv for å bygge, kan du søke selv om å rive. Dette gjelder for eksempel som garasjer, tilbygg, støttemurer og lignende som behandles som “mindre tiltak”.

Riving hvor det kreves bruk av fagfolk

For alle større rivetiltak må du ha et ansvarlig foretak til å stå for søknaden.

Før igangsetting må nødvendig prosjektering være gjennomført.

Søknaden må utformes av et firma som har kompetanse til å gjennomføre en søknadsprosess (ansvarlig søker). Det kan for eksempel være en byggmester, entreprenør eller arkitekt.

Alle håndverkere (firma) må ha erklært ansvarsrett for sine fagområder.

Riving av byggverk som ledd i utbygging (f.eks. vei- eller jernbaneutbygging) kan være fritatt søknadsplikt hvis riving går klart frem av reguleringsplan. NB! Søknadsfritaket omfatter ikke eldre byggverk og byggverk som er registrert som kulturminner/ del av kulturminner, jf. kommunens kartdatabase. Se SAK10 § 4-3. 

Spesielt for riving

• Tegn et kryss (X) på situasjonsplanen over bygningen som du søker om å rive.
• Send inn tegninger eller foto som viser bygningen.
• Det må opplyses om formålet med rivingen og hvordan tomta skal opparbeides etter rivingen
• Send inn erklæring/bekreftelse på at de som har pengeheftelser i eiendommen er varslet, senest ved søknad om igangsettingstillatelse.
• Send inn bekreftelse på at bygningen er fraflyttet, senest ved søknad om igangsettingstillatelse.

Viktig å huske

• Kvitte seg med avfallet på en miljøriktig og lovlig måte.
• Rivearbeid skal sikres i henhold til pbl. § 28-2.
• Kontakt kulturvernmyndigheten i kommunen dersom bygningen er av eldre dato.
• Kontakt kommunalteknikk i forbindelse med plombering av VA-ledninger (plombering krever rørleggeranmeldelse til VA-drift).
• Kontakt andre ledningseiere for ledninger i luften eller i grunnen (f.eks. telefon, bredbånd).

Gi beskjed når bygget er revet

Selv om du river uten å søke, skal kommunen ha beskjed når riving er ferdig.

Etablering av solcelleanlegg flatt på tak på enebolig og garasje er ikke søknadspliktig. 

Søknadsplikt

Etablering av solcelleanlegg på tak kan være søknadspliktig etter pbl. § 20-1 bokstav c: fasadeendring, eller etter pbl. § 20-1 bokstav f: oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner.

Det som avgjør om tiltaket er søknadspliktig er om fasadens karakter endres vesentlig. Dette vil kunne være avhengig av bygningens kulturminneverdi og arkitektur eller av strøkets karakter.

Tiltak er alltid søknadspliktig dersom

• Bygget har avklart kulturminneverdi. Dette omfatter bygg som har formell vernestatus, enten gjennom fredningsvedtak eller at det er regulert til bevaring.
• Tiltaket vil komme i konflikt med bestemmelser eller intensjon i kommuneplan eller reguleringsplan.
• Solcelleanlegget går over flere brannceller/brannseksjoner.

Søknadsplikt på grunnlag av konkret vurdering

Også i andre tilfeller enn de som er nevnt over, kan tiltaket være søknadspliktig. I noen tilfeller er det nødvendig at bygningsmyndigheten utøver et faglig skjønn for å avgjøre om tiltaket vil endre fasadens karakter. I følgende tilfeller må det konkret vurderes om det foreligger søknadsplikt:

• Bygget har kulturminneverdi som ikke er formelt avklart. Bygget det skal oppføres solcelleanlegg på er SEFRAK-registrert eller er bygg som åpenbart har høy kulturminneverdi.
• Området har enhetlig karakter. Det vil si grupper av hus som er utformet med enhetlig arkitektonisk utrykk. 
• Bygget ligger i strandsonen. I disse tilfellene må det vektlegges om tiltaket vil virke dominerende sett fra sjø eller land, og har gode visuelle kvaliteter i forhold til sine naturlige omgivelser.
• Solenergisystemet monteres frittstående på tak eller fasade (ikke plant med fasaden eller takflaten). 
• Bygget har fasade mot offentlig rom og solcellepanelet vil bli synlig.
• Der det kan være fare for nedfall på offentlige arealer som gater, fortau og felles innganger.
• Solcelleanlegget kan ha betydning for brannsikkerhet. Eks. hvis anlegget etableres over flere boenheter.

Dersom tiltaket er søknadspliktig – hva avgjør om du får tillatelse eller ikke? Her vil særlig følgende forhold ha betydning ved vurderingen:

• Plassering og utstrekning. Anlegget må være tilpasset byggets form og det bør ligger plant på tak eller fasade.
• Materialer- og fargekontraster. Er fargekontrastene små vil det i mindre grad endre byggets karakter. Er kontrastene store bør i alle fall solcelleanlegget innordne seg byggets øvrige form og elementer. 
• Eksponering. Her vektlegges plassering og farge der tiltaket plasseres ut mot offentlige byrom eller er godt synlige i landskapet. 
• Enhetlig utforming. Vektlegges at det gjennomføres enhetlig for et område for å unngå visuell uryddighet som kan forringe et områdes enhetlige karakter. 
• Høy arkitektonisk verdi. Der bygg har høy arkitektonisk egenverdi vil det hensynet være tungtveiende.

Mer informasjon

Byggesaksforskriften (SAK10), tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling:  SAK § 4-1, bokstav e nr. 4

Slik kan du produsere strøm og varme i boligen din

En støttemur er en konstruksjon som settes opp i forbindelse med sikring eller opparbeidelse av terreng. Den kan være av forskjellige typer materiale, som stein, metall eller tre, og brukes ofte til å forbedre utearealene på eiendommen.

Du trenger ikke sende byggesøknad dersom støttemuren er:

• Inntil 1,0 meter i høyde
• Minst 1,0 meter fra nabogrensen

eller

• Inntil 1,5 meter i høyde
• Minst 4,0 meter fra nabogrensen

Støttemuren/forstøtningsmuren må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei, det vil si i forbindelse med avkjørsler fra vei, gårdsplass og gang- og sykkelstier.

Muren skal heller ikke være til skade eller ulempe for naboeiendommene og omgivelser ved at den for eksempel er med å bidra til vannsig, ras eller utglidning.

I utformingen og plasseringen bør du ta estetiske hensyn slik at muren i tillegg til å være funksjonell og sikker, også blir en tiltalende del av eiendommen. 

Dersom støttemuren ikke fyller ovennevnte krav, må du søke kommunen om tillatelse.

For støttemurer med høyde over 1,5 meter må du ta kontakt med et profesjonelt foretak som kan stå ansvarlig for utbygging og omsøking av støttemuren din jf. plan- og bygningsloven § 20-3.

Boblebad, badestamp eller svømmebasseng: Hva kan du gjøre i egen hage og når må du søke kommunen om lov? 

Unntatt søknadsplikt

Basseng er unntatt fra søknads- og meldeplikt dersom

• Bassenget er mindre 20 cm dypt
• Tiltaket ikke kommer i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven.
• Her kan du lese mer om regelverk for hva du kan bygge uten å søke.

Midlertidig basseng - under to måneder

Basseng som skal plasseres midlertidig på eiendommen, og som ikke skal stå lengre enn to måneder, er unntatt søknadsplikt, jf. plan- og bygningsloven § 20-5.
Søker må alltid følge alle bestemmelser i plan- og bygningsloven, forskrifter, regulerings- og kommuneplan og liknende. Kommunen må alltid behandle plasseringen dersom det er ønskelig å plassere basseng i strid med byggegrensen eller mindre enn en meter fra nabogrensen jf. pbl. § 29-4.

Midlertidig basseng - mellom to måneder og to år

Dersom det er ønskelig å plassere et basseng midlertidig, for en periode lengre enn to måneder, men kortere enn to år er det søknadspliktig jf. pbl. § 20-4 første ledd bokstav c. 

Permanent basseng

Oppføring av permanent basseng er søknadspliktig jf. plan- og bygningsloven § 20-1, og skal forestås av foretak med ansvarsrett jf. § 20-3. Mindre, enkle basseng kan omsøkes uten ansvarsrett dersom det ikke kreves særlig grad av prosjektering og bassenget ikke er tilkoblet offentlige vann- og avløpsledninger.

Ved søknad om svømmebasseng kreves følgende tilleggsdokumentasjon:

• En redegjørelse angående tilknytning til ledningsnett. For basseng som ikke er tilknyttet avløpsledning må avløpsvannet disponeres på egen grunn. Vannsig som er til sjenanse for nabo tillates ikke. Avløp fra svømmebasseng som skal ledes til kommunalt nett, skal tilkobles spillvannsledning eller eventuelt felles ledning.
• Det skal monteres vannmåler som måler alt forbruksvann på eiendommen.
• En redegjørelse for sikring av basseng jf. TEK17 § 8-3
• På snitt-tegningen skal det vises fundamentering, eksisterende og fremtidige terrenglinjer.
• På plantegning skal det vises platting, terrasse, sikkerhetsgjerde, innhengning, maskinrom, og lignende.
• På situasjonskart skal bassenget med tilhørende konstruksjoner (platting, terrasse, maskinrom, gjerder og lignende) inntegnes og målsettes. Avstand til nabo og vei må vises.
• Bassengets maskinrom (renseanlegg) skal bygges og plasseres slik at driften ikke er til ulempe for naboer. Redegjørelse om plassering skal følge søknaden.

Avstandskrav

Nedgravd svømmebasseng under 50 m2 anses som mindre tiltak, og kan plasseres minimum en meter fra grensen jf. plan- og bygningsloven § 29-4. Det er viktig at eventuelle tekniske installasjoner også plasseres minimum 1 meter fra grensen. 

Byggareal, bruksareal og uteoppholdsareal

Svømmebasseng som ikke er overbygget og som ikke eller bare ubetydelig går over ferdig planert terreng (mindre enn 50 cm) skal ikke medregnes i bebygd areal. Svømmebasseng utgjør ikke bruksareal.

Svømmebasseng som ikke er overbygget regnes med i uteoppholdsarealet.

Krav til sikring

Basseng, brønn eller lignende i uteoppholdsarealer skal sikres med gjerde, overdekking eller tilsvarende avstenging for å hindre at personer faller i dem.

Overdekking, overbygging, lokk, lås og gjerde med port eller grind må holdes i forsvarlig stand.

Krav til overdekking eller overbygging

Krav til lokk/dør

Krav til gjerde

Ansvarsforhold

Grunneieren er ansvarlig for at anlegg er sikret, jamfør plan- og bygningsloven § 28-6, annet ledd.

Er grunnen bortleid mer enn 2 år, påhviler ansvaret leieren (festeren).

Blir anleggene kun brukt av noen som ikke er ansvarlig etter foranstående regler, er det brukeren som har ansvaret.

Slik søker du

Slik søker du

Terrenginngrep kan være både utgraving, utfylling, oppfylling, sprenging, skjæring og annen justering av terreng. Eksempler på større terrenginngrep er steinbrudd, grustak og massemottak.

Krever søknad

Hovedregelen for terrenginngrep er at dersom inngrepet er vesentlig, så må det søkes om. Vesentlige terrenginngrep er søknadspliktig etter plan- og bygningslovens § 20-1 bokstav k). Hva som er et vesentlig terrenginngrep må vurderes konkret i hvert tilfelle.

• Terrenginngrep er i utgangspunktet søknadspliktig dersom det er:
• Innenfor 100 metersbeltet og i strandsonen
• Omfattende og/eller kan få virkning på naturmiljøet (for eksempel hule eiker eller bekker)
• I konflikt med kulturminner eller er innenfor hensynssone bevaring kulturmiljø
• Er nærmere nabogrense enn 1 meter

Søke med hjelp av fagfolk

Søknad om vesentlig terrenginngrep må utformes av et firma som har kompetanse til å gjennomføre en søknadsprosess (ansvarlig søker). Det kan for eksempel være en byggmester, entreprenør eller arkitekt.

Krever ikke søknad

Skal du i gang med mindre fylling eller planering av terreng, kan dette falle inn under tiltak som ikke krever søknad og tillatelse. Hva som anses som mindre, vil avhenge av tiltakets karakter og innvirkning på omgivelsene. Du har selv ansvar for å sjekke at det du skal bygge ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Dette kan påvirke om du må søke eller ikke. Unntak for søknadsplikt gjelder for eksempel ikke for tiltak som krever dispensasjon.

Flere mindre, uvesentlige arbeider kan også over lengre tid, og samlet sett, føre til vesentlige endringer av terrenget og dermed utløse søknadsplikt.

Du trenger i utgangspunktet ikke søke dersom tiltaket gjelder fylling/planering der høydeforskjellen i forhold til opprinnelig terreng ikke fører til

• Mer enn 3 m avvik i spredtbygd strøk
• Mer enn 1,5 m avvik i tettbygd strøk
• Mer enn 0,5 m avvik på eiendom for rekke- og kjedehus og lignende i tett bebyggelse

Du må påse at avstanden mellom fyllingsfoten (altså der inngrepet starter) og nabogrensen er minst 1,0 m på egen grunn, og fyllingstoppene må ikke være høyere enn kravene som er satt for forstøtningsmurer. Hvis fyllingsfoten kommer nærmere enn 1 meter blir tiltaket blir søknadspliktig og du må innhente et skriftlig samtykke fra naboen før søknaden sendes inn til kommunen.

Bildet viser en 1 meter høy fylling der fyllingstoppen må plasseres 2 meter fra nabogrense.

Bildet viser en 1,5 meter høy fylling der fyllingstoppen må plasseres 4 meter fra nabogrense.

Dersom tiltaket kan medføre konflikt med miljø- eller kulturminneverdier anbefaler vi at du søker på tiltaket, selv om terrengendringen er under de definerte grensene i Byggesaksforskriften (SAK10). Det betyr at det ikke bare er fyllingshøyden som er avgjørende for om søknadsplikten inntrer, men omfang og mulige konsekvenser.

Krav til reguleringsplan

Større terrenginngrep som steinbrudd, grustak og massemottak kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn og dermed utløse krav til reguleringsplan etter plan- og bygningslovens § 12-1. Plankravet kan vurderes uavhengig av omfanget på terrenginngrepet dersom konsekvensene for miljø eller samfunn anses som store.

Tilbygg er en utvidelse er en utvidelse av huset «bortover», og øker dermed byggets grunnflate/bebygde areal (BYA).  Påbygg er ofte en utvidelse av huset i høyden uten at husets grunnflate, altså bebygde areal (BYA), endres.

Unntatt søknadsplikt

Tilbygg er ikke søknadspliktig når

Tilbygget er på inntil 15 kvadratmeter bebygd areal eller bruksareal, uten rom for varig opphold eller beboelse. Tilbygget må være understøttet, kan ikke overstige to etasjer og må plasseres minst 4 m fra nabogrensen bygningen blir oppført med tilstrekkelig avstand fra offentlig regulert vei (hvor nærme du kan plassere bygningen, avhenger av når reguleringsplanen for eiendommen din ble vedtatt. Veileder for plassering av byggverk nær offentlig vei)

Påbygg er alltid søknadspliktig

Med krav ansvarlig foretak for både søknad og utføring av tiltaket.

Dette kan du søke om selv

Tilbygg kan omsøkes av tiltakshaver dersom tilbyggets samlede bruksareal (BRA) eller bebygde areal (BYA) er mindre enn 50 kvm.

Må jeg søke tilbygg?

Dette kan du bygge uten å søke

Når bygget er ferdig

Når bygget er ferdigstilt skal det søkes om ferdigattest før det kan tas i bruk. 

Når et tilbygg unntatt fra søknadsplikt er ferdigstilt skal informasjon om tiltaket og plasseringen meldes til kommunen. Benytt dette skjemaet.

Ulike utendørs oppholdsplasser benytter vi mest om sommeren, og helst når sola skinner. Det er hvordan oppholdsplassen er konstruert som avgjør om det er en terrasse, veranda eller balkong.

Terrasse
Oppholdsplass på en planert avsats (på terreng).

Takterrasse
Oppholdsplass på flatt tak.

Veranda
Åpen eller overbygd oppholdsplass som er understøttet med søyler e.l.

Glassveranda
Veranda som er lukket med store glassfelt.

Balkong
Oppholdsplass som er utkraget fra vegg (ikke understøttet).

Fransk balkong
Balkongdør med rekkverk foran, eventuelt med ubetydelig utkraging fra fasadelivet.

Dette kan du bygge uten å søke

Informasjonen under er hentet fra SAK10 §4-1.

Frittliggende terrasse

I byggeområder kan du bygge terrasse med høyde under 0,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng uten å søke. Her gjelder ingen avstandsbestemmelser.

Terrasse tilknyttet bygning

I byggeområder kan du bygge terrasse tilknyttet bygning med høyde inntil 1 meter over terreng uten å søke. I tillegg gjelder følgende:

• Ikke bygge i strid med gjeldende reguleringsplan/bestemmelser i kommuneplan (byggegrense, tillatt utnyttelsesgrad, etc.)
• Ikke bygge nærmere enn 1 meter mot nabogrense.
• Ikke bygge mer enn 4 meter fra fasaden.
• Høyde på rekkverk maks 1,2 meter.
• Kan ikke være overbygd. 
   

Oppføring av tiltak på eksisterende terrasse er å betrakte som påbygg, og er derfor et søknadspliktig tiltak. Eksempel på tiltak kan være bygging av utestue på terrassen, innglassing/isolering av eksisterende utestue, eller bygging av tilbygg til bolig på terrasse.

Sjekk om du kan bygge terrasse uten å søke

Veranda 

I byggeområder kan du bygge inntil 15 m² veranda eller utvide eksisterende veranda med inntil 15 m² uten å søke. Dette forutsetter at det er minimum 4 meter til tomtegrense, at verandaen ikke kommer i strid med regulert tomteutnyttelse eller andre bestemmelser i reguleringsplanen og at krav til bl.a. estetikk i plan- og bygningsloven oppfylles.

Dette kan du søke om selv

Du kan selv søke når søknaden omfatter et tiltak hvor både bruksareal og bebygd areal er mindre enn 50 m². Her gjelder vanlige avstandsregler. Du må også forholde deg til reguleringsbestemmelser som gjelder for eiendommen og plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. 

Vanlige tiltak innen denne kategorien: terrasse med høyde over 0,5 meter over terreng, veranda, innglassing av veranda på enebolig.

Søke med hjelp av fagfolk

Du kan alltid benytte et foretak som er ansvarlig overfor kommunen dersom du ønsker det, men det er kun i litt større og mer kompliserte saker dette er et krav.

Tilbygg (veranda e.l.) med bruksareal eller bebygd areal over 50 m² krever søknad med ansvarlig(e) foretak. Det samme gjør søknader om vesentlig fasadeendring. Her gjelder vanlige avstandsbestemmelser, reguleringsbestemmelser for eiendommen og plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter.

Vanlige tiltak innen denne kategorien: Flere verandaer på samme bygning, balkong, veranda over 50m² og nye byggverk (sommerstue e.l.) på en eksisterende veranda. Innglassing av verandaer/balkonger i et bygg med flere boenheter og etablering av fransk balkong vil ofte medføre en vesentlig fasadeendring.