Her finner du informasjon om:
| Start-slutt |
Mandag |
Tirsdag |
Onsdag |
Torsdag |
Fredag |
| 08.30-13.15 |
1.-7.trinn |
1.trinn |
1.-7.trinn |
1.-2.trinn |
1. og 3. trinn |
| 08.30-14.10 |
|
2.-7.trinn |
|
3.-7.trinn |
2. + 4.-7.trinn |
Ved fravær må skolen få beskjed.
Visma brukes som kommunikasjonsplattform mellom skole og hjem. Her skal foresatte melde inn fravær dersom eleven er syk, søke permisjon, søke/endre SFO-plass og godta ulike samtykkeskjemaer. Visma har en egen app det er lurt å laste ned. Appen heter: Visma Min Skole - foresatt, og kan lastes ned i App store og Google Play. Logg inn med Min ID.
Foresatte kan logge seg inn her:
Visma Min Skole
I Råde kommune har det blitt laget en felles plan mot mobbing for Rådeskolen. Les handlingsplanen
Ordensreglement for skolene i Råde kommune. (DOCX, 387 kB) Ordensreglementet blir sendt hjem hver høst, og skal ligge i elevens meldemappe.
Skoleskyss er en gratis tjeneste for barn som bor langt fra skolen eller har særskilte behov. Les om skoleskyss.
Klær og annet som blir gjenglemt på Karlshus blir lagt i kurver i gangen ved klasserommet. Vi opplever at det blir liggende mye fine klær igjen som aldri blir hentet. Vi oppfordrer elever og foresatte om å sjekke kurvene om dere mangler noe.
Merk: Vi ønsker at alt tøy skal merkes med fornavn og etternavn.
Ved større skader som medfører at eleven føler seg uvel, vil foresatte bli kontaktet. Ved behov for lege skal fastlege benyttes. Skademeldingsskjema til NAV fylles ut på skolens kontor.
1. Vi møter presis og går rolig inn og ut.
2. Vi steller pent med skolesakene våre, og skolens ting.
3. Vi er hyggelige mot alle og viser hensyn og omsorg for hverandre.
4. Vi må aldri leke så voldsomt at noen skader seg.
5. Alt som vokser og gror, må få være i fred. Forsøpling og rabling på vegger er utrivelig, og derfor gjør vi ikke det.
Gode matvaner og riktig kosthold er et tema som skolen er opptatt av. Tine meierier har en abonnementsordning for melk. Foresatte bestiller denne melken de vil at barnet skal ha, vi får beskjed om hvilke elever som skal ha melk, og får tilsendt riktig antall og type. Gå inn på skolelyst.no for å bestille.
Skolehelsetjenesten i Råde kommune.
Karlshus skolekor er et kor som øver og stort sett har sine aktiviteter i skoletiden.
Elevene som melder seg på koret, går ut av sine respektive klasser en time i uken, og synger sammen.
Korene synger først og fremst på arrangementer i skolens regi, på sykehjemmet ved siden av skolen eller andre kommunale institusjoner. Kor 2 har ved noen anledninger medvirket på konserter utenom dette. Ved de anledningene blir det sendt ut informasjon i god tid, og det er påmelding for de som kan.
Kor 1 synger ulike sanger, med og uten bevegelser, som passer til aldersgruppen. På enkelte sanger får 4.klassingene ekstra utfordringer med overstemmer og lignende. Noen av de elevene som tør, får også prøve seg som solister. Det legges vekt på trivsel i kombinasjon med musikalsk kvalitet.
Kor 2 synger mange sanger på engelsk, og synger for det meste to-stemt. Reportoaret varierer utfra elevgruppen, men det jobbes hele tiden for å utvikle elevenes gehør og stemmebruk.
Dirigent er Lars Skaarud, skolens musikklærer
Bruksreglene skal leses av elever og foresatte før dere samtykker til låneavtale av iPad i Visma.
Les bruksreglene HER. (DOCX, 24 kB)
Skolen tilbyr leksehjelp for småskolen (2.-4.klasse). Tilbudet er frivillig å benytte seg av, men hvis man har meldt på barnet sitt må man bruke tilbudet. Det kommer eget informasjonsskriv til de aktuelle klassetrinnene. Det er fagarbeidere og assistenter som er tilstede under leksehjelpen, leksehjelp er ikke undervisning.
Vi gjør oppmerksom på at tilbudet om leksehjelp må ses på som et supplement og ikke en erstatning for det viktige skolearbeidet som skal skje i hjemmet. Vi ber om at foresatte følger opp elevenes hjemmearbeid gjennom hele skoleløpet, da dette fremmer læring for elevene våre. Det er viktig at barna får trene høytlesing med foreldrene så ofte som mulig, helst hver dag.
5., 6. og 7.klassene gjennomfører hvert år en nettbasert elevundersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi trekker elevrådet aktivt inn i det videre arbeidet. Elevrådet vil plukke ut sentrale områder for å arbeide videre med disse. Resultatene fra tidligere undersøkelser sier oss at det er stor grad av trivsel hos oss, men vårt mål er at vi alltid kan bli bedre.
Skolen skal legge vekt på å utvikle de grunnleggende ferdighetene som grunnlag for all annen læring. Disse er
- Muntlige ferdigheter
- Å kunne lese
- Å kunne skrive
- Å kunne regne
- Digitale ferdigheter
- Det er fastsatt læreplaner for alle fag. Læreplanene er fastsatt ved forskrift, noe som innebærer at de er forpliktende og styrende dokumenter for politikerne i Råde kommune og alle som jobber i Rådeskolen. Læreplanene inneholder tydelige kompetansemål som beskriver hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring på de trinnene det er formulert mål. Læreplanen finner du på www.udir.no
Læringsplakaten er en del av læreplanverket for Kunnskapsløftet i norsk skole. Den formulerer grunnleggende plikter som gjelder for alle skoler og opplæringssteder.
Skolen og lærebedriften skal ifølge Læringsplakaten:
- gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del)
- stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet (Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)
- stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning (Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)
- stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse (Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)
- legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid (Oppl.l. § 1-2, forskrift kap. 22 og læreplanverkets generelle del)
- fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del)
- stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse (Oppl.l. kap. 10)
- bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge (Læreplanverkets generelle del)
- sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring (Oppl.l. kap. 9a)
- legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen (Oppl.l. § 1-2 og forskrift § 3-2)
- legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte
Hvert år utarbeider skolen årsplaner i alle fag og på alle trinn.
Skolen har et eget årshjul for kartleggingsprøver. Formålet med kartlegging er å holde oversikt over elevenes faglige progresjon. Videre beskriver årshjulet en plan for oppfølging og registering av resultater i Conexus engage.
Skolen gjennomfører nasjonale prøver samt egne prøver som er egnet for å avdekke om elevene har lært det som er beskrevet i Kunnskapsløftet.
Mange er kjent med Opplæringslovens §9a. Som følge av en lovendring som skjerper kravene til skole og skoleeier, orienterer vi om den nye lovteksten her.
§ 9 A-2.Retten til eit trygt og godt skolemiljø
Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.
§ 9 A-3.Nulltoleranse og systematisk arbeid
Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.
Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.
§ 9 A-4.Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø
Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.
Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle.
Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka.
Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø.
Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.
Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå:
a) kva problem tiltaka skal løyse
b) kva tiltak skolen har planlagt
c) når tiltaka skal gjennomførast
d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka
e) når tiltaka skal evaluerast.
Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.
§ 9 A-5.Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev
Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.
§ 9 A-6.Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker
Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til Fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor.
Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal Fylkesmannen avvise saka, med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til Fylkesmannen.
Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som Fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i Fylkesmannen si saksbehandling.
Kjem Fylkesmannen til at skolen ikkje har oppfylt aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5, kan Fylkesmannen vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og Fylkesmannen skal følgje opp saka. Fylkesmannen kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, jf. § 9 A-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. § 8-1 fjerde ledd.
Avgjerda til Fylkesmannen er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i forvaltningsloven. Skoleeigaren har ikkje klagerett.
For å sikre kvalitet og forutsigbarhet, har skolen utarbeidet et sett med rutiner. Vi nevner at skolen blant annet har rutiner for:
- overgang mellom barnehage og skole
- overgang mellom barneskole og ungdomsskole
- Gjennomføring av ikke-anonym spørreundersøkelse – som en del av skolens anti-mobbearbeid.
- Rutine for bekymringsmelding til barnevern
- Rutine for kartlegging av behov for særskilt norskopplæring